Dikt - Modestly og mest takknemlig, Sarah!

Self-explanatory

 

Av Stanley Collymore

 

Vi var alle av oss - uten noen konsultasjon fra de som

unnfanget og biologisk drev oss, langt mindre så

noen tillatelse fra oss - født inn i denne verden

det uavhengig, så vidt jeg vet, til fremveksten

av døden og livet heretter må uunngåelig

bli her. Alt godt og bra det, hvis vi har

blitt gitt av de berørte en gunstig

start i livet og den etterfølgende konstruktive Støtte,

i alle dens positive former, er det nødvendigvis

og for-ståelig nok kreves under omstendig-

heteneat vi befinner oss i og er kritisk

for vår sannsynlig forbedring som

mennesker. Men, alt det samme,

onus er ikke å være alltid,un-

swervingly og utelukkende

det av de som ga oss livet,

for oss også ha vår rolle å spille i

å definer hva vi med fordel blir

og hvordan vi kan effektivt

oppnå det ønskede målet.

 

Og du, SARAH - ung selv om du tydeligvis

er, har imidlertid allerede spektakulært,

heldigvis og illustrerende utviklet

de avgjørende aspekter av livet

som I din instinktiv og engasjerende måte du

føler deg mest spennende sammen med

andre, for alltid å tilintetgjøre i de

som er tildelt med det uheldig

flaks, i ditt tilfelle, til og

med uformelt, men

også mest herlig

også i å få å

kjenne

deg.

 

© Stanley V. Collymore

24. mars 2018.

 

 

Forfatterens merknader:

Dette arbeidet ble helt inspirert av, oppfattet på grunn av og ble derfor skrevet for og er spesielt dedikert til den navngitte personen som er synlig nevnt i den. Hennes navn er Sarah, og hun er en ansatt i en supermarkedkjede som heter Morrisons, hvor jeg vanligvis handler når jeg er i Storbritannia.

 

Britisk, selv om jeg utvilsomt er det, må jeg ærlig si at når det gjelder kundeservice i Storbritannia, og fra mitt personlige erfaringsperspektiv, store supermarked butikker og andre kommersielle firmaer, "service" - hvis man faktisk kan kalle det det er, for det minste, vanligvis rystende; og det er så høflig som jeg kan få, eller bry deg om å være i denne spesielle forekomsten. En evig situasjon hvor de som for det meste, hvis individuelle jobb det er å være minst normalt høflig overfor betalende kunder, er like sjelden som å ha en snøstorm i Barbados.

 

I tillegg er det utrolige at mange av dem ikke ser ut til å bry seg, uvitende, det ser ut til det blindingly åpenbare faktum at de som de behandler på denne ganske off-hand-måten, er faktisk de, på slutten av dagen , som faktisk betaler lønn. Men de kommer bort med det og tydeligvis gjør det av en rekke grunner. Blant disse, deres rang dumhet. Men nok av disse endemiske lowlifes.

 

Derfor er det en sjelden godbit og en utvilsom glede når det til tider, og helt uventet, man står overfor personer i disse stillingene som ikke bare er fullstendig opptatt av jobbene sine, men også høflige, hjelpsomme og menneskelige. Og det er her denne historien starter.

 

Jeg hadde aldri i alle mine tidligere anledninger på denne spesifikke grenen av Morrisons, hvor oppførselen til de ansatte der og jeg hadde behandlet før, er generelt utmerket, og jeg ærlig mener det, møtte Sarah. Imidlertid er jeg sikker på at du vil være enig med meg - de som har noe verdifullt galt materiale for en hjerne, det vil si - at det er folk som har kommet over dem for første gang en instinktivt vet at de er eksepsjonelle.

 

Jeg er overordentlig godt reist og har møtt alle slags mennesker i livet mitt, alt fra det gode og det onde til det likegyldige - og det er alt i en dags arbeid for meg. Når det er sagt, er det noen mennesker, som akkurat som en naturskjønn situasjon som øyeblikkelig og enormt inspirerer deg - og hvis du noen gang har vært i Barbados så vil du vite hva jeg snakker om (smil) - som umiddelbart gjør det samme. Og som en dikter, som er helt fascinert av ting som er fysisk eller inspirerende vakkert - enten det er animert eller livløs - har jeg alltid enten raskt, eller så snart som mulig, kort tid etterpå lidenskapelig begått mine tanker og skjønnheten til det jeg så fysisk eller psykologisk på papir, og deretter blir et nytt dikt født.

 

Det er mitt generelle mønster når jeg er i utlandet, og det er ingen hesitasjon fra meg, da jeg vet at når det gjelder folk der, vil mine anstrengelser og handlinger bli verdsatt i altruistisk forstand der de ble unnfanget og senere delt. Akk, det er noe jeg definitivt skuffer i mitt hjemland i Storbritannia, og av veldig gode grunner også.

 

Til å begynne med er altruisme ikke et ord som det overveldende flertallet av mennesker i Storbritannia har noen oppfatning av hva det er, og selv om man skulle forklare det for dem, ville de heller ikke forstå eller faktisk bry seg. Derfor tar jeg alltid hensyn til min meget ærlige hjerne og også min trofaste religiøse oppdragelse, og hovedsakelig så i tilfelle av mine britiske briter. Jeg avventer alltid i tilfelle at jeg uanstrengt anvender mine avstøpningsperler før svin, både bokstavelig og figurativt

 

Og av lydige grunner også: Skriv et dikt, mot bakteppet jeg tidligere har malt, og påpekt i tilfelle av en Brit generelt, om personen er mann eller kvinne, og han eller hun kan absolutt garantere deg det instinktivt som så vel som alltid, vil den enkelte tvilsomt tenke, og faktisk tro at jeg må, helt naturlig for dem, uten tvil ha et ukjent motiv i tankene for å gjøre det jeg har gjort. Og for å være uforbeholdent, akkurat som jeg ganske uhensiktsmessig er en rett, uopprettelig og en unapologetic heteroseksuell, svart mann i det som uhindret er en markert proselytisert Dyke, Queer og latterlig bekjent Transgender Britain - eller som en britisk forfatter omtalt beskrev sistnevnte situasjon nylig som "menn i frost "- ubegrenset forurensning av dette påståtte grønne og behagelige landet med deres tilstedeværelse og tilhørende pedofilie-handlinger - jeg må absolutt ikke grafisk skissere de instinktive svarene og konnotasjonene bak dem når noen, som er helt annerledes i tankene - satt fra dem, gjør en altruistisk gestus, selv når det er et litterært kunstverk som poesi.

 

Imidlertid er det noen anledninger skjønt når min altruistiske natur helt klart opprører mot at jeg tar en så tøff tilnærming når jeg er i Storbritannia, og derfor forsiktig begynner jeg å ta den ordspråklige sjansen. Og ved å gjøre det, og følgelig og entusiastisk skrive dette diktet til Sarah, har hun tidligere, høflig og helt gjensidig fra henne, gitt henne beskjed om hva jeg hadde tenkt å gjøre, og i den prosessen sjarmerende anskaffer henne fullstendig samtykke - fortsatte med dette prosjektet. Og det du nå ser, lese og forhåpentligvis nyt, er det jeg hadde galant planlagt på å gjøre hele tiden.